:)

Tenk at det e desember om 4 tima og 20 min her. Tia gaar saa sykt fort. Virkelig - tenk at det e 3 og en halv maaned sia eg kom hit, 2 maaneda sia operasjonen og litt mindre enn det sia pappa dro heim.
De siste dagan har vert ganske saer. Eg har ikke heimlengsel i det heile tatt, men eg savne den norske musikken min og andre ting. Blir jo ikke bedre av at pc'n min e doed. Piss.

Som sagt, jula nerme seg med stormskritt. Har kjoept julegava tel Sara, Ed, Mamma, Pappa, Kiera og CJ. Har enda mange folk aa takle her. Sondre blandt anna. Ka du oenske deg?

Eg for min del oenske meg Gaate - Iselilja, IFA, heimstrikka lesta i knalle farge og andre goe norske ting.

Vi skal lage kransekake her til jul, eg glede meg margemasse. Har kjoept forme, food processor, mamma ska sende tragant og de leite etter ei pressa tel deigen. Planen e ogsaa aa ta med kransekake tel julefesten tel Tae Kwon Do gruppa her i Lincoln - sjefen, som e kjempekjekk, nermest tvang meg forrige uka tel aa sei ja tel aa komme ^^ Gjoer ikke meg naakka :p Haape vi faar tingan foer den 12. des.


For ett par daga sia skreiv eg ett innlegg paa ei nettsia om ka som har skjedd her og korsen Speak og Aspect va mot meg, vertsfamilien og familien i Norge. Tenkte aa legge det tel her. Kan jo vere greit for folk aa lese igjennom vess du e interessert ;)

"Jeg kom til USA 16. august og skolen min begynte 19.aug. Dagen etter var jeg i ett lite smertehelvete som varte i 1-2 timer. Jeg var hjemme den dagen og tenkte ikke mer over det. Soendagen etter kom samme greiene, det foeltes som en knyttneve rett under brystkassa som ikke ville slutte aa klemme. Vi tenkte fremdeles ingenting over det, men det var helt nytt for meg - hadde aldri opplevd noe lignende. Etter 3. annfall sa vertsmor at jeg skulle til legen fordi jeg allerede hadde mistet 2 dager med skole. Vi dro til legen som tok blodproever og undersoekte meg. Han sa at mest sannsynlig var noe galt med leveren eller galleblaera og ga meg time hos en klinikk som gjorde ultralydundersoekelser. Gjorde dette (forresten, det var vondt ^^) og fikk resultatet onsdagen etter (2 uker og noen dager siden jeg kom hit) hvor svaret var gallesteiner - som i flertall hvor den stoerste var veldig stor. Legen sa at operasjon i min sak var det beste alternativet men at forrandring i diet ogsaa kunne hjelpe. Etter dette var jeg i konstant smerte i en uke og mistet enda mer skole. Smertestillende hjalp lite, og jeg hadde begynt aa spise bare frukt og groensaker. Da jeg endelig kom meg paa skolen igjen var jeg aldri ok, dagene var mareritt etter mareritt fordi det var enten aa vere hjemme og miste skole, men mulighet til aa ligge i senga og ha det saa komfortabelt som mulig, eller aa dra paa skolen vere saa daarlig at jeg gikk glipp av mesteparten uansett for saa aa dra hjem og vere utslitt.

Jeg reiser med Speak, men har Aspect som partner her i statene. Etter den foerste legetimen min ringte sjefen til coordinatoren min til meg og blaaste bort smertene mine til at det var kultursjokk og hjemlengsel. Denne dama fikk jeg saa i vranghalsen att det var utrolig. Enda jeg fortalte henne at jeg hadde ultralydundersoekelse om 3 dager nektet hun aa hoere paa meg. Aspect ga aldri vertsmor den hjelpen hun trengte. Hun sleit med aa finne ut hvordan forsikringen min var og hvilke legekontor jeg kunne faa hjelp hos. Aerlig talt, de visste ikke en gang at jeg ikke hadde Gauda-forsikringen. Vertsmor gjorde absolutt alt arbeid med aa ringe rundt til ti-talls legekontor, skolen, Aspect og forsikringsselskapet.

Aspect sa ganske tydelig fra om at de ville sende meg hjem og at enten kunne jeg bli hjemme ellers kunne jeg bli operert hjemme og komme tilbake. De presset noe sykt paa at jeg skulle dra hjem. Under dette hadde jeg naer kontakt med foreldrene mine, da det er fryktelig lite aa gjoere hjemme alene fra 7am til 6pm og de var oppdatert hele tiden. Da pappa ringte til Speak var fyren han snakket med utrolig frekk mot han og sa at det jeg hadde fortalt pappa var loegn. Kan jo legge til at mine foreldre har ikke bare hatt tett kontakt med meg, men ogsaa med vertsmor og dette har foert til at de har vert best oppdatert av folkene i Norge.

Etter at jeg klarte aa komme meg paa skolen hver dag i en liten periode skjoente Aspect at jeg ville vere her, og at jeg dro paa skolen kun for at de skulle skjoenne at jeg ikke hadde noe oenske om aa dra hjem. De sa at de skulle hjelpe saa godt de kunne men vertsmor satt igjen og gjorde alt. Etter at jeg og vertsmor forstod at Aspect ikke sa konkret nei lenger begynte vi aa lese forsikringen mer slik at vi visste hva vi gjorde naar vi pratet med dem. Jeg fant ut at viss jeg trengte operasjon ville forsikringen dekke at en forelder kom over. Jeg ba pappa ringe til forsikringsselskapets hovedkontor i Danmark midt paa natta for aa faa de til aa forstaa at vi trengte mer hjelp enn vi hadde faatt. Etter det begynte de aa ta kontakt med meg og de sa tydelig fra at det ikke var alternativ at jeg skulle dra hjem. For Aspect ville at jeg skulle dra hjem uten operasjon, alene og helst dopet ned paa smertestillende. Dette gikk ikke jeg med paa og jeg forklarte de at jeg hadde ikke ett problem med aa dra hjem (dette var etter at baade jeg og vertsmor ble ganske deprimert, jeg av aa vaere i smerter hele tiden - hun av aa maatte gjoere alt aleine uten hjelpen som hun ble lovet) men at jeg nektet aa fly hjem alene, enten dopet til det uendelige eller i smerter.

Etter at forsikringsselskapet ble betydelig mer koblet inn fikk vertsmor en liste med kirurger som kanskje kunne ta meg inn. Tidligste operasjonsdato var 8.okt (som ironisk nok er bursdagen min), og hun fant til slutt en kvinnelig kirurg som jobbet for ett sykehus som godtok forsikringen min. Her maa foerst kirurgen ta forsikringen, saa maa sykehuset ta den og fordi kirurgene ikke jobber spesifikt for sykehuset. Kompliserte saker som vertsmor maatte takle. Jeg hadde time hos henne 21. september (mandag (altsaa over en maaned etter at jeg kom til landet)) og hun sa at operasjon var noedvendig og at hun skulle gjoere det. Da vi kom til skranken for aa avtale operasjonsdato sa dama at de hadde faatt en avbestilling 25. sept(torsdag) og at jeg kunne faa den dagen. Da jeg kom hjem sa jeg fra til pappa at han maatte ringe forsikringsselskapet og faa de til aa bestille billetter til han. Han kom paa onsdag og var sammen med meg paa sykehuset. Aspect var i mot at han skulle komme fordi de mente at jeg kom til aa faa hjemlengsel, de var paa tur aa nekte han aa komme men vi sa til dem at han kom og at billettene var bestilt og at vi trengte han for aa skrive under paa papirer for sykehuset. Han bodde her i huset til vertsfamilien i 1 1/2 uke mens jeg rekovaliserte og det betydde utrolig mye for meg aa ha han der for aa hjelpe meg mens alle de andre var paa jobb og skole.

Naa er jeg helt frisk og har ikke mistet skole siden uka etter operasjonen. Jeg jobbet meg opp fra F i baade engelsk og US history til B- og viste lererene mine at jeg faktisk er flink. Vi har saa lite kontakt som mulig med coordinatoren min uten aa vere frekk. Aspect og Speak har som sagt svikta totalt og de brydde seg lite om meg og vertsfamilien min og mer om penger. Jeg er heldig fordi jeg kjente vertsfamilien min fra foer av, og det betydde mye da Aspect ville sende meg hjem. Dette ble utrolig langt og jeg har holdt tilbake noen detaljer om Aspect og Speak, men det er noedvendig. Kudos til deg om du leste igjennom alt. "